|
- Hedmark Hobbyfjærfeklubb (HHFFK), - Fjærfehobby, - Litteratur og internettressurser. - Presentasjon av noen hønseraser. |
Velkommen til Hedmark Hobbyfjærfeklubbs |
| Her vil du finne mye av det viktigste rundt klubben vår, og fjærfehobby generelt. Vi håper det kan være til nytte og hjelp for både nybegynnere og de mer erfarne hobbyoppdrettere. |
Kontaktperson: Bente Lereim,
Stavsjø Internettadresse: www.hhffk.net |
HHFFK Hedmark Hobbyfjærfeklubb |
| Klubben vår har vært aktiv siden 20. Januar 1998. Vi ønsker å understreke at klubben skal være et tilbud til alle nivåer innen fjærfehobby, fra raseoppdrettere til de som bare ønsker å ha et par høns gående på tunet. Mange problemstillinger er allikevel de samme, og alle kan utveksle erfaringer, tips og gode råd. |
Aktiviteter: - Medlemsmøter - Medlemsinfo til alle medlemmer - Internettsider med stort link-register og annonseside - Besøk hos oppdrettere - Samarbeide med naboklubber - Samarbeide med andre fugle- og dyrehobbyer - Egne arrangement - Presentasjon på ulike arrangementer i Hedmark - Turer |
Hva er fjærfehobby? |
Hønsefugler og andre fuglearter har vært holdt som husdyr av mennesker i flere tusen år, både som nytte- og prydfugl. Gjennom utallige generasjoner har særlig høns, ender og gjess blitt tilpasset våre behov som matkilde, og i mer moderne tid har vi avlet fram raser etter spesielle kriterier. Noen raser er særdeles gode eggleggere, andre gir mye kjøtt og noen er kombinasjonsraser. Andre igjen er avlet fram som prydfugler, med vakre fjær, farger, størrelse og spesielle utseende. Det finnes i dag minst 200 godkjente raser av høns i verden, og mange av disse finnes også i dvergvarianter. Våre tamhøns stammer opprinnelig fra arten Bankivahøns (Gallus gallus), som fortsatt finnes viltlevende i store deler av sørøst-Asia. Tamendene stammer fra Stokkand, og gåserasene fra Grågås.En rekke av våre medlemmer holder også fasaner, rapphøns og vaktler. Kjært barn har mange navn, og noen av dem er rasefjærfe, hobbyfjærfe, hagehøns, pryd-høns etc. Det finnes oppdrettere som avler på bestemte raser for å stille ut de flotteste fuglene og for å ta vare på egenskapene til sin favorittrase. Lokalklubbene i Norsk Rasefjærfe Forbund arrangerer utstillinger om høsten for de som er interessert i denne delen av hobbyen. Her vises og bedømmes fugler etter forbundets utstillingsregler, og det er premier i mange kategorier og klasser. Mange har også stor glede av å bare ha noen få hobbyhøns/hagehøns uten hensyn til rase. |
Oppstart - nyanskaffelse av kyllinger |
Noen gode råd og tips - Før man bestemmer seg for å starte opp, bør man lese et par gode bøker om oppdrett. Se litteraturliste bak i dette heftet. Snakk også med oppdrettere på forhånd, og ikke minst: se på ulike raser. Det anbefales å besøke utstillinger i inn- og utland når dette arrangeres. - Forbered kyllingenes første bolig før de hentes. En stor kasse eller eske uten topp egner seg godt. Varmelampe (150watt) henges i ca. 40cm over bunnen. For- og vannkopp settes lengst unna varmelampa. Bunnstrø: sand, halm, høy eller grov flis. IKKE fin sagflis/sagmugg. Dette vil svelle når kyllingene hakker det i seg og kan kvele dem. - "Daggamle" kyllinger bør helst være 3-5 dager gamle, så man vet at de har begynt å ta vann og for. Kyllingene skal være livlige og kvikke. De skal ikke henge med hodet eller stå og sture. Sjekk også at de ikke er bløte bak. Det kan tyde på problemer med fordøyelsessystemet. Kyllingene skal ha tilgang på sand med litt kull. (Bruk gjerne fuglesand beregnet på undulater) - Vann- og forautomater må holdes rene, og særlig vannkoppen må vaskes hver dag de første ukene. Kyllingene tar startfor (pellets) fra første dag, så man trenger ikke noe hjemmelaget for å komme i gang. Etterhvert kan man prøve seg fram på ulike fortyper. Men det skal ikke gis verpefor før hønene er ca. 5 mnd. gamle. Skjellsand er ikke nødvendig når man bruker verpefor. - Reduser varmen etterhvert med å heve varmelampa litt etter litt. Dersom kyllingene klumper seg under lampa er det litt for kaldt, og lampa må senkes litt igjen. Når kyllingene har fått fjær over hele kroppen kan de gå uten varme. - Bunnstrøet skiftes ofte den første tiden. Tommelfinger-regelen er at detskal være tørt til enhver tid. |
Det er alltid lurt å lese tilgjengelig litteratur og snakke med andre oppdrettere før man starter sitt eget hønsehold ! |
Litterturliste (bøkene kan kjøpes gjennom Norsk Høns i haven av: H. Jensen Litteratur kan bestilles hos NRFFs litteraturforvalter; Tage Nondal, Kyrre Grepps.gt. 31, 6993 Høyanger e-post hanefar@hotmail.com Telefon Tlf. 99 22 74 17 |
Stoffet til denne "folderen" er i tidligere versjoner utarbeidet av T. Aspeggen. |
